DOKUMENTARISTENE.NO
 
 
Informasjon om allmøtet 10. februar 2010 og tiltak fremover
Mediamentes lounge ble fylt av 25 dokumentarister. Dette nyhetsbrevet er ikke et referat, men en oppsummering av tema som kom opp og tiltak som er besluttet i etterkant. 
 
Overskrifter:
- Dokumentarister må vise seg frem
- Foreningen Dokumentaristene er formelt stiftet
- Dokumentarister er bekymret for mulig nedgang i dokumentarstøtten
- Dokumentaristene og Bransjerådet
- Utfordringer fremover
 
 
1) DOKUMENTARISTER MÅ VISE SEG FRAM
Tallenes tale er klare - langfilm fiksjon finansieres mer substansielt (et snitt på 70-80% av budsjettet) enn dokumentar (et snitt på 30%). Vi ønsker ikke bedre vilkår enn fiksjonsfeltet, vi ønsker rett og slett likebehandling. Likevel ble det på allmøtet sterkt tatt til orde for at Dokumentaristene ikke skal fremstå som en "sutreorganisasjon". 
 
Vi er ikke flinke nok til å synliggjøre oss. Vi har snakket med kulturpolitikere og journalister, og svært mange er slett ikke klar over uavhengige dokumentaristers situasjon, at vi har en så høy produksjon, hvor høyt kvalitetsnivået er, eller hvor underfinansierte vi faktisk er.
 
Derfor er det flere konkrete tiltak som er foreslått:
 
    - Vi vil opprette en samleside for norske dokumentarer: Første trinn er aktuelle dokumentarer som er ferdige og sendt på TV eller vist på kino, senere trinn kan være festivalfilmer, filmer med alternativ distribusjon og work in progress. Dokumentaristene søker nå midler til gjennomføring av dette, men det krever oppfølging av alle produsenter og regissører. Opplegg og drift av en slik side er mer krevende enn en bloggside dersom den skal bli levende og brukervennlig, så dersom vi får finansiert arbeidet beregner vi å ha den opp og stå mot slutten av året. Arild Mehn-Andersen er utnevnt som prosjektleder for dette. Vi kommer tilbake med mere informasjon senere.
 
    - Dokumentarskapere må være aktive overfor presse: Dokumentarskapere må informere journalister om gode saker i forbindelse med ferdige dokumentarer og dokumentarer under produksjon. Gode saker er ikke bare priser på festivaler, men mottatt filmstøtte, talenter som finner unike vinklinger, TV-salg til utlandet, gode seertall, uvanlige temaer for dokumentarer, sjangerblanding, den utrolige bredden i type dokumentarer og mye annet. Det viktige er å vise det store mangfoldet og de mange talentene vi har.
 
    - Vi må bevisstgjøre politikere: Vi ønsker at alle kulturpolitikere skal få vite hvor levende det norske dokumentarmiljøet er. Trond Giske tok i sin tid som kulturminister rollen som norsk films ambassadør - da hovedsaklig fiksjonsfilm. Det betyr at det er gjengs oppfatning blant politikere at vi nå svømmer i penger. Det er vårt alles ansvar å korrigere det inntrykket. Dette betyr at:
        - Vi må ha premierer og premierearrangementer: Dit må politikere og presse inviteres.
        - Vi må vise frem filmene: Kulturpolitikerne må få tilgang til den brede produksjonen vår.
Vi kan ikke forvente at festivaler, myndigheter og organisasjoner skal gjøre det for oss. Dette er hver enkelt dokumentarprodusent og filmskapers ansvar!
 
Konklusjonen er at 
    - Vi må bli flinkere til å fortelle om alt vi får til, på tross av vanskelige rammer. 
    - Burma VJs Oscar-nominasjon er en perfekt anledning til å få fortalt mange andre historier
    - Dokumentarister må være generøse og bygge hverandre opp: Jo mer oppmerksomhet feltet vårt får, jo mer oppmerksomhet vil vi få. Dette er selvforsterkende.
 
 
2) FORENINGEN DOKUMENTARISTENE FORMELT STIFTET 12.02.2010
Etter allmøtet ble det klart at det er behov for å stifte Dokumentaristene som en formell organisasjon, fordi vi vil søke om støtte til forskjellige tiltak. Formålet er "å fremme dokumentaristenes sak."
 
Vi skal definitivt ikke være en ny fagforening: Fremdeles er vi en felles interesseorganisasjon for produsenter, regissører og filmarbeidere som jobber med dokumentar. Viktige samarbeidspartnere er de forskjellige fagforbundene og Produsentforeningen.
 
Vi er en veldig mangfoldig gruppe, og det er viktig at vi som forening kan overlate det vi er uenige om til fagforeningene, slik at vi kan konsentrere oss om det vi er enige om: Gode rammevilkår og større utbredelse av dokumentarer.
 
 
3) NFIs DOKUMENTARBUDSJETT 2010
Fjorårets innsats fra dokumentaristene og andre gode krefter i NFI førte til at dokumentarfeltet endte opp med 31,3 millioner i 2009, mot 28 millioner i det originale budsjettet. 
 
I kulturløft 2 er det blitt spesifisert at dokumentarfeltet skal prioriteres. Det ser ut som om rammen for 2010 er satt til 29,2 millioner, noe som virker som en nedgang - altså ikke en styrking av dokumentar, som kulturløft 2 lover. Det er imidlertid mye som er uklart med budsjettet ennå.
 
Vi kommer til å kontakte NFI for å få klarlagt en del spørsmål rundt den nye budsjetteringsmalen. 
Fondsbudsjettene skal etter de nye forskriftene fordeles pr. ordning og forskriftspunkt.
- Et forskriftspunkt omhandler fondsstøtte til film på kino. Hvor stor andel av denne potten skal disponeres av dokumentarkonsulentene?
- Det viser seg at dokumentarkonsulentene bare har penger til 3 dokumentarer på kino. Har man gått bort fra målsetningen om fem dokumentarer på kino?
- Et forskriftspunkt omhandler lansering av film på kino. Hvor stor andel av denne potten skal settes av til dokumentar?
- Hvor skal pengene til den nye pakkefinansieringen (arvtageren til produsentstøtten) hentes?
 
-Nyordningen "Veier til verden" skal fra 2011 disponere 12 millioner til dokumentarer med internasjonalt potensiale. Hvor skal disse pengene hentes fra?
 
 
4) DOKUMENTARISTENE OG BRANSJERÅDET
Før jul ble det etablert en arbeidsgruppe med en representant for Filmforbundet, en fra Produsentforeningen og to for Dokumentaristene. Eirin Gjørv og Morten Daae representerer oss i denne arbeidsgruppa, som skal ha sitt første møte i midten av mars.
 
 
5) UTFORDRINGER
Andre elementer som ble løftet frem av dokumentarister under møtet, og som det er et behov for at noen tar tak i - kanskje oss:
 
- Vi må som dokumentarister få frem den store bredden innen norske dokumentarer. Etter lang tids jobbing har for eksempel NRK endelig omfavnet det de kaller "kronikk-dokumentarer" - altså dokumentarer som ikke er "journalistiske" på den måten at de skal dekke "begge sider av en sak," men kan fordype seg i en gjerne underkommunisert vinkling.
 
- Akkurat nå er naturdokumentarer og kulturdokumentarer i bakleksa i forhold til samfunnsdokumentarer. Naturdokumentarer har i mange år vært utenfor det offentlige støttesystemet. Det er signaler om at det er i ferd med å endre seg, men Arne Nevra påpeker at naturdokumentaristene har sett seg nødt til å danne en egen organisasjon. Kulturdokumentarister føler seg også marginalisert, og ikke prioritert.
 
- TV-kanalene har sett at klikkefilm er fremtiden, og kontrakters punkter om "nettvisning" blir stadig mer langvarige. Vi er iferd med å gi bort inntekter, og det er behov for å informere - kanskje standardisere - kontrakter om dette, slik at vi ikke mister inntekter. Vi trenger å bli proffere på fremtidens digitale distribusjon.
 
- Det regionale filmfondet for det sentrale østlandsområdet er den siste hvite flekken på det regionale filmkartet. Vi må sikre dokumentarens plass i dette.
 
- TV2 reduserer sitt dokumentarfokus. 
 
- NRK har svært ofte uakseptabel lang behandlingstid.
 
 
6) ARBEIDSDELING
Hittil har det vært de som har "giddet" som har vært aktive i Dokumentaristene. Vi som har vært aktive så langt har egentlig ønsket å beholde Dokumentaristene som et "aksjonsnettverk". Mange tilsvarende initiativer har strandet, på grunn av særinteresser eller personlige konflikter. 
 
Nå som Dokumentaristene er en offisiell organisasjon/forening er det vårt ønske at vi skal konsentrere oss om det vi kan være enige om - å jobbe for dokumentarens fremme, og like vilkår for produsenter og filmarbeidere som jobber med dokumentar og produsenter og filmarbeidere som jobber med fiksjon.
 
Etterhvert som vi blir en medlemsorganisasjon vil også det avholdes demokratiske valg på styrerepresentanter og talspersoner.
 
Samtidig er vi som har gjort dette arbeidet så langt nedsyltet i underfinansierte prosjekter og altfor få ledige timer. Vårt mål er at vi gjerne vil involvere så mange som mulig som kan avse litt tid til å jobbe for vårt felles beste.
 
Neste møte skal annonseres lengre tid i forkant, slik at flere får anledning til å bidra. Inntil da: Bruk ytringsfriheten og fortell Norge om din dokumentar!
 
 
 
Referent: Morten Daae, Snitt Film
 
 
torsdag 25. februar 2010
Vellykket allmøte